Risikovurdering: De fleste organiske miljøgifter i avløpsslam utgjør lav risiko hver for seg

Noen stoffer kan likevel utgjøre en risiko. Det er konklusjonen i en risikovurdering av organiske miljøgifter i avløpsslam fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Dette er en bestilling fra Mattilsynet.

Bakgrunn

Avløpsslam er restproduktet som blir igjen når avløpsvann behandles i renseanlegg. Slammet inneholder store mengder organisk materiale og næringssalter, som fosfor og nitrogen, og brukes derfor ofte som jordforbedringsmiddel og gjødsel på jordbruksarealer. Samtidig kan slammet også inneholde uønskede stoffer som stammer fra avløpsvannet.

I Norge har vi en lang tradisjon for å bruke avløpsslam på jordbruksarealer. I dag utnyttes om lag 50–60 prosent av slammet i landbruket. Dette henger blant annet sammen med høy tillit i landbrukssektoren og en delvis desentralisert avløpsstruktur, som gjør det nødvendig å finne gode løsninger for å avhende slammet som produseres.

Målet er å øke andelen til 70 prosent. Samtidig er feltet i utvikling: det kommer nye slamprodukter, og det er økende oppmerksomhet om hvordan bruken bør reguleres fremover.

Dette er vurdert

VKM har vurdert risikoen ved organiske forurensninger i avløpsslam og slamprodukter som brukes på jordbruksarealer. Vurderingen omfatter mulig risiko for jordlevende organismer, vannlevende organismer, husdyr og mennesker ved bruk over tid.

– De fleste organiske forurensningene som vi har hatt grunnlag for å vurdere, ser ut til å gi liten risiko ved dagens bruk. Samtidig viser vurderingen at noen tungt nedbrytbare stoffer kan være problematiske over tid, fordi de brytes sakte ned og kan hope seg opp i jord og miljø, sier Trine Eggen, som har ledet arbeidet i VKM.

Noen stoffer kan gi risiko i jord over tid

Risikovurderingen bygger på data for mer enn 1000 organiske forurensninger målt i norsk avløpsslam. Resultatene viser at innholdet varierer mye mellom renseanlegg og regioner. Flere eldre miljøgifter, som PCB, PAH og PBDE, har gått ned over tid. Men de finnes fortsatt i avløpsslam, og er fortsatt relevante fordi de brytes langsomt ned.

For jordlevende organismer viste vurderingen at dagens praksis kan gi langsiktig risiko for noen stoffer. Etter kvalitetsvurdering av datagrunnlag og relevans, sto 19 organiske stoffer igjen med beregnet risiko over terskelverdien (nivåer som kan tyde på risiko). Dette gjaldt blant annet enkelte legemidler, kosmetikkrelaterte stoffer, plastrelaterte forbindelser, PAH og PFOS.

VKM fant at lavere spredningsmengder reduserer risikoen, men ikke fjerner den. For noen stoffer som brytes svært sakte ned (persistente stoffer), kan årlig tilførsel gi høyere samlet belastning enn spredning hvert tiende år.

Variert risikobilde for ulike slamprodukter

VKM vurderte også ulike produkter laget av avløpsslam, blant annet pellets, biokull og struvitt. Resultatene viser at produktenes fysiske form og produksjonsprosess er avgjørende for risikoen:

• Struvitt (mineralgjødsel fra avløpsvann) inneholdt svært lave nivåer av organiske miljøgifter, og ga gjennomgående lav risiko.

• Pellets forventes å ha om lag samme eller noe lavere risiko enn avvannet slam. De gir lavere konsentrasjonstopper i miljøet enn store enkeltdoser med avvannet slam, men bidrar fortsatt til en gradvis opphopning av tungt nedbrytbare stoffer over tid.

• Biokull: Behandling ved høye temperaturer (>600°C) bryter effektivt ned de fleste organiske miljøgifter. Likevel kan ekstremt stabile "evighetskjemikalier", som langkjedede PFAS, overleve prosessen. Biokull kan fungere som et filter som binder giftstoffer i jorda, men det er usikkert om disse kan frigjøres igjen når kullet forvitres eller brytes ned over lang tid.

• Flytende biorest (fra biogassanlegg hvor det brukes avløpsslam): Bruk av flytende biorest på overflaten gir fire til seks ganger høyere eksponering for husdyr enn vanlig slam. Dette skyldes primært at den flytende massen fester seg til gresset, som dyra får i seg direkte ved beiting. Injeksjon under jordoverflaten, eller rask nedmolding, er avgjørende tiltak for å redusere både direkte eksponering av dyr og akutt avrenning til vann.

Risikoen for husdyr og mennesker er generelt lav

For husdyr viste beregningene lave nivåer av enkeltstoffer i fôret. Risikoen var størst for beitedyr, blant annet fordi de får i seg jord. Utsatt beiting etter spredning av produktet vil imidlertid redusere eksponeringen.

– For mennesker er risikoen generelt lav ved dagens praksis, men vi ønsker ikke at organiske forurensninger bygger seg opp i jordbruksjord over tid, sier Eggen.

Flere stoffgrupper trekkes fram som viktige for mattryggheten, blant annet PFAS, PCB, dioksiner, PAH og PBDE, fordi belastningen av disse allerede er høyere enn ønsket. Siloksaner, bisfenol A, octocrylene og enkelte legemidler er spesielt viktig fordi de er uønsket eller bekymringsfulle, Flere av disse stoffene er regulerte, og en nedgang i konsentrasjon i avløpsslam er forventet med tid.

Usikkerhet

VKM understreker at risikovurderingen har betydelig usikkerhet:

• Vi kjenner nivåene av miljøgifter i avløpsslam bedre enn noen gang, men fortsatt er det mange miljøgifter vi ikke kjenner nivået til. Det skyldes at de ikke er blitt målt tilstrekkelig på, eller at tilgjengelige målemetoder ikke er gode nok.

• Beregningene bygger på modeller med forenklinger og antakelser, dette gjelder særlig hvordan stoffer oppfører seg over tid.

• For de fleste stoffene er eksperimentell kunnskap (basert på forsøk og tester) om nedbrytning, spredning og giftighet svært begrenset.

• Kombinasjonseffekter av flere stoffer samtidig er ikke vurdert i detalj.

• For noen produkter basert på avløpsslam, særlig biokull, er det usikkerhet om dannelse av nye forurensninger og langtidsoppførsel.

Behov for videre oppfølging

VKM konkluderer med at noen stoffer bør prioriteres for nærmere undersøkelser og videre oppfølging. Dette gjelder særlig stoffer som er tungt nedbrytbare, som kan bygge seg opp i jord, og potensielt bidra til økt belastning over tid. Dette gjelder spesielt PFAS, dioksiner og PCB, der dagens bakgrunnseksponering fra mat for store deler av befolkningen allerede ligger nær eller over helsebaserte tålegrenser.

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM skal ikke gi råd eller ta stilling til hvordan risiko skal håndteres.