Kunnskapsoppsummering: Hvordan vurdere samspill mellom fremmede arter?

Dette er konklusjonen i en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

‑ Dette er viktig for å sikre bedre forvaltning av biologisk mangfold og oppfylle naturmangfoldlovens krav om helhetlige miljøvurderinger, sier Gaute Velle. Han er leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold, og har ledet det faglige arbeidet.

Bakgrunn

Klimaendringer, global handel og menneskelig bruk av arealer fører til at arter som ikke hører naturlig hjemme her, såkalt «fremmede» arter, etablerer seg i nye miljøer. Dette er en utfordring for det biologiske mangfoldet, fordi disse artene kan konkurrere med lokale arter, introdusere sykdommer og endre næringskjeder.

- Fremmedartsforvaltningen i Norge har hittil fokusert mest på risiko knyttet til enkeltarter, men i virkeligheten opptrer flere fremmede arter ofte sammen i samme område. Samspillet mellom disse artene kan føre til samlede effekter som blir større eller mindre enn summen av enkeltstående effekter, sier Velle.

Hva vet vi om de samlede effektene

VKM har undersøkt hvordan slike samlede effekter kan vurderes bedre.

Fremmede arter kan påvirke hverandre på flere måter, som gjennom konkurranse, at de spiser hverandre og sykdomsspredning – eller indirekte, gjennom endringer i habitat eller næringsnett. Noen områder i Norge er særlig utsatt, som jordbruksarealer, såkalte transportkorridorer, kantsoner langs vassdrag, havner og marine områder og øyer.

Veien videre

I rapporten foreslår VKM hvordan dagens metoder for risikovurdering av enkeltarter kan utvides til å også å inkludere samspillet mellom fremmede arter. Blant annet kan kvalitative vurderinger benyttes der data mangler, og kort- og langsiktige klimaperspektiver inkluderes.

Oppdraget er selvinitiert. Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.